Vårt utvalgte fjell denne sommeren har gjemt seg inne i verdens mest spektakulære fjellområde - Karakoram i det nordlige Pakistan. Her finner vi andre kjemper som K2, Nanga Parbat, Gasherbrum-fjellene, Trango-massivene og et titalls skyhigh-topper i 7000-meters klassen. Broad Peak ligger 8 kilometer fra K2 basecamp - altså bare et realt steinkast i Himalayamålestokk.

Kjært fjell har mange navn. Høye fjell bærer ofte flere lokale navn og tituleringer ut i fra symbolske, regionale betydninger og gjerne et par ekstra navn fra oppdagere, kartleggere og eventyrere. På grunn av at toppryggen er hele 1.5 km lang syntes det naturlig at toppen har fått beholde sitt engelske navn Broad Peak. Men fjellet er også kjent som det opprinnelige navnet K3 og Faichan Kangri. Opprinnelsen av disse navnene vil vi skrive mer om i bloggen underveis.

Tidligere norske forsøk
Broad Peak ( 8047 moh) er verdens tolvte høyeste fjell, og en av de fjorten fjell i verden over 8000 meter.
Første bestigning ble foretatt i 1957 av fire østerikere. Ennå har ingen nordmenn stått på toppen, men flere har prøvd. Det første forsøket var i 1987, da Stein P Aasheim, Ragnhild Amundsen m.fler gjorde et forsøk. De bestemte seg å snu da snøforholdene var lumske og skredfaren stor. To år senere gjorde Eirik Tryti en hederlig innsats for å plante det norske flagget til topps. Han nådde så høyt som til 7800 meter i skaret mellom hoved- og midttoppen. Da valgte han å snu på grunn av dårlig vær. I de senere år har fjellet vært hyppigere besøkt, men værgudene er fremdeles de ubestridte sjefene på fjellet. Kort oppsummert må forholdene og været spille en god kombinasjon for å tillate klatrerne helt til topps

Aleksander Gamme
Alder: 33
Bosted: Oslo
E-post: This e-mail address is being protected from spambots. You need JavaScript enabled to view it

Etter 10 års målrettet idrettssatsing trappet han ned fallskjermkarrieren og begynte å reise verden rundt.  Det var på tide med nye eventyr.  I 2003 la han ut på en 50 dagers soloskitur på Nordkalotten, og i den senere tid har krølltoppen vært mye ute på reisefot, besteget Mt Everest, guidet Grønlandskryssinger, krysset Sahara på tandemsykkel og utdannet seg som safariguide i Sør-Afrika. Gamme Expeditions AS arrangerer få, men spektakulære turer som Grønland på tvers hvert år. Medeier i blant annet Chillout AS og EkstremUtvikling AS. Frilansjournalist for UTE og Vi Menn og driver ekspedisjonsnettstedet www.gamme.no. Interessert i alt fra glemte sivilisasjoner til nanoteknologi, men spesiell forkærlighet for historie, geografi, kulturer og språk.

Utvalgte eventyr: 
2003: Nordnorsk VinterOdysse – 50 dager soloskitur i Finnmark og Troms
2003: Pik Kommunizma (7495 moh – til 7000), Tadsjikistan
2004: Reportasjereiser til bla Iran, Kroatia, Kenya, Peru, Kirgisistan
2005: 3 land – 2 ski – 1 blånisse. 30 dager soloskitur gjennom Sverige og Finland
2006: Birkebeineren anno 1206. Rekonstruksjon av birkebeinerferden.
2006: Shishapangma (8027 moh, til 7500)
2007: Safariguide-utdanning Sør-Afrika
2007: Hamar til Topps, Mt Everest (8850 moh)
2008: Kilimanjaro, Sumatra, Etiopia
2009: Grønlandskryssing, Kilimanjaro, Elbrus
2010: Sahara, kryssing tandemsykkel
2010: Grønlandskryssing

Menneskekroppens respons på større høyder og lavere oksygentrykk gjør at man må drive aklimatisering. Dette vil si at man gradvis eksponeres for nye høyder etterhvert som man klatrer, slik at kroppen fysiologisk for anledning til å tilpasse seg de nye forholdene. Når oksygentrykket faller, vil kroppen foreta en rekke motreguleringer. Åndedrett, puls og hjertets minuttvolum økes, liksom størrelsen og antall på de røde blodlegemene og deres evne til oksygenbinding. Men oksygenmangelen medfører også noen uheldige forhold som økt trykk i lungekretsløpet, endringer i blodets pH-verdier, og dermed forstyrrelser i væske/elektrolytt balansen, samt utskilling av væske. For å la kroppen kompensere for disse endringene, forholder man seg etter en hovedregel: "klatre høyt,sove lavt" Dessuten er det svært viktig å ha et høyt fokus på væskeinntak, samt ikke overskride antall høydemeter pr dag i forhold til antall hviledager i en gitt høyde.