Det er snodig. Karakoram er kanskje
verdens mest spektakulære fjellområde,
og vi er priviligerte som får lov
leke oss her nede blant gigantene.
Men når du for tredje morgenen våkner
opp til vannrett snødrev rett i
fleisen,og tjukktåka ligger som
en våt og klam klut over hele
basecamp, og du hører skredene
dundre nedover fjellsidene
mens du hinker bort til kjøkkenteltet
for å spise grønne egg og chapati til
frokost, ja da hender det tankene farer
hjemover til sol og sommer.

Dagene har gått med til avslapning og enkle gjøremål. Svært enkle gjøremål.
To laptoper er nede, og aggregatet hoster mer for hver dag.  Et kort besøk til K2
i forgårs. Ellers går det i bøker, gitar, soving og massasje,  men det oppblåsbare
badebassenget vårt har ikke fristet.På kveldstid er det full disko med kortspill.
Gutta tyner jallamusikken ut  av mobilen for alt den er verdt, og vi har avslørt
at det er ikke bare musikkvideoer på minnekortene nei..  

Forrige gang snudde vi på 7700 meter på grunn av snøforholdene, med visshet
om at et nytt værvindu skulle åpne bedre toppmuligheter rundt 22-25.juli.
Dette vinduet lukket raskt rullgardina, og la i stedet igjen en halvmeter snø.
I dag ( 23.juli) har det endelig klarnet opp og vi har bestemt oss for å gå oppover
i morgen. Vi er forsiktige med å kalle det nok et toppforsøk, alt er avhengig av
snøforholdene over camp 3. Vi må uansett rydde fjellet for utstyr, og bærerne kommer
til leiren allerede 26.juli.  De får en lengre tepause til vi er nede fra fjellet,
og klare til å pakke sammen. Med eller uten Broad Peak i beltet..

Vi gratulerer for øvrig Aleks med dagen og Petter med magen!
( Første dag med fast avføring på en måned..)