|
- Det er ikke plass her. Fire telt står som erteris på en hylle på 5700 meter. Pokker. Vi legger igjen sekkene og klatrer videre oppover. Vurderer først en hylle. Så en annen.
Nei, for små og for eksponerte for steinsprang og skred. Ned og hente sekkene og klatre videre oppover. Snart står Svalbard-teltet som fjetret på en liten knaus på andre siden av snøflanken.
Et fantastisk ørnerede med en fortryllende utsikt. Heldigvis har redet en ekstra kvadratmeter toalett. Noe Aleksander satte stor pris på denne natten.
Stigningen er morsom, variert og til tider ganske bratt. Camp 2 ligger på ca 6300 meter. Nøyaktig det samme skjer i dag også, ingen steder å campe. Vi må enda høyere. Igjen drar vi med oss telt, soveposer og tunge pakninger på leting etter hotellrom. Så finner vi en hylle å jobbe med. Helt til vi innser at vi står midt i dritern til teltet ovenfor.
- Where are you from? - Norway. - I lived three months in a tent with a crazy Norwegian, hører vi fra en nese som stikker ut av lufteåpningen på teltet. - Hello Mike, svarer Petter.
Mike skvetter ut av teltet med sin teltmakker, sveitsiske Kobi. Begge barbeint.
Jeg hyler til når han skviser tastaturfingrene min i skrustikka si. Han gliser bredt. Han husker godt at han traff Petter på sydpolen for et drøyt år siden. Etter litt tørrprat går han ned og legger en halvtimes kabel.
Mike Horn er verdenskjent for sine spektakulære ekspedisjoner. Sør-Amerika på tvers, inkludert 6 mnd på elvebrett ned Amazonas. Verden rundt langs ekvator. Deretter langs Polarsirkelen. I 2006 gikk han til Nordpolen i mørket sammen med Børge Ousland.
Nå gjør han seg klar til toppstøt, men må pent finne seg i to nabohakkespetter som hamrer løs i isen for å hogge seg en platting å sove på. Det blir ikke rare plassen. Stegjern er nødvendig for komme rundt til åpningen, noe Aleks bekreftet med et panikksprang.' Vi er uenige om hvor det er tryggest å sove. Ytterstemann ruller neppe ut uten å dra teltet med seg, mens innerstemann er mer mottakelig for steinsprang. Petter vurderer derfor å sove med vannkjelen på hodet. Mon tro hvor alt denne dunen kommer fra? Vi feirer dagen med å brenne luftehull i bade sovepose og innerteltet.
Ørnerede, hakkespetter og Mike Horn
- Det er ikke plass her. Fire telt står som erteris på en hylle på 5700 meter. Pokker. Vi legger igjen sekkene og klatrer videre oppover. Vurderer først en hylle. Så en annen.
Nei, for små og for eksponerte for steinsprang og skred. Ned og hente sekkene og klatre videre oppover. Snart står Svalbard-teltet som fjetret på en liten knaus på andre siden av snøflanken.
Et fantastisk ørnerede med en fortryllende utsikt. Heldigvis har redet en ekstra kvadratmeter toalett. Noe Aleksander satte stor pris på denne natten.
Stigningen er morsom, variert og til tider ganske bratt. Camp 2 ligger på ca 6300 meter. Nøyaktig det samme skjer i dag også, ingen steder å campe. Vi må enda høyere. Igjen drar vi med oss telt, soveposer og tunge pakninger på leting etter hotellrom. Så finner vi en hylle å jobbe med. Helt til vi innser at vi står midt i dritern til teltet ovenfor.
- Where are you from? - Norway. - I lived three months in a tent with a crazy Norwegian, hører vi fra en nese som stikker ut av lufteåpningen på teltet. - Hello Mike, svarer Petter.
Mike skvetter ut av teltet med sin teltmakker, sveitsiske Kobi. Begge barbeint. Jeg hyler til når han skviser tastaturfingrene min i skrustikka si. Han gliser bredt. Han husker godt at han traff Petter på sydpolen for et drøyt år siden. Etter litt tørrprat går han ned og legger en halvtimes kabel. Mike Horn er verdenskjent for sine spektakulære ekspedisjoner. Sør-Amerika på tvers, inkludert 6 mnd på elvebrett ned Amazonas. Verden rundt langs ekvator. Deretter langs Polarsirkelen. I 2006 gikk han til Nordpolen i mørket sammen med Børge Ousland. Nå gjør han seg klar til toppstøt, men må pent finne seg i to nabohakkespetter som hamrer løs i isen for å hogge seg en platting å sove på. Det blir ikke rare plassen. Stegjern er nødvendig for komme rundt til åpningen, noe Aleks bekreftet med et panikksprang. Vi er uenige om hvor det er tryggest å sove. Ytterstemann ruller neppe ut uten å dra teltet med seg, mens innerstemann er mer mottakelig for steinsprang. Petter vurderer derfor å sove med vannkjelen på hodet. Mon tro hvor alt denne dunen kommer fra? Vi feirer dagen med å brenne luftehull i bade sovepose og innerteltet.
|
Camilla Nilsson makes this comment
Monday, 12 July 2010
Thomas Hetland makes this comment
Monday, 12 July 2010