- Fy faen.. Aleks sjekk!
Så hører jeg braket.
En isblokk har løsnet
fra hengebreene 1000 meter
over første del av ruta,
og nå stormer snøinfernoet
nedover. Klokken er 0800
og vi er seint ute. Ideelt
sett burde vi ha krysset
breen og begynt å jobbe
oss oppover fjellet allerede.

Men heldigvis har vi somlet
litt med pakkingen, ettersom
alt utstyret fremdeles ligger
i tønnene. Skred og isras
går vanligvis senere på dagen,
når solen har stått på noen timer.
Men Broad Peak har tydeligvis
ikke lest skredboka. Og hengebreer
på høye fjell er langt mer
uforutsigbare enn vanlige snøskred.
Vi takker for en imponerende
maktdemonstrasjon og legger avgårde.
Med litt mer sommerfugler i magen
enn ellers.

Beina er spreke, sekkene er lette
og framdriften er god. Vi ønsker
å gjøre oss kjent med nedre del
av ruta og bli bedre akklimatisert
før vi starter å bære opp utstyr.
Opp en bratt trakt, og så inn i
snøflanken hvor skredet gikk.

Heldigvis ser vi at vi er mindre
eksponert enn vi først antok.
Inntil fjellsiden er stadig
steiner og formasjoner vi kan
smette bak om det smeller på ny.
Fra 5300 meter dreier vi inn bak
mer sikre fjellknauser. Snart når
vi en luftig klippe på 5500 meter
hvor vi blir enig om at nok er nok
for i dag. Vi spiser beef jerky
og døser i sola fra første seterad
til basecamp og teltene i camp 1 på K2.

For et korrupt system..