Så kom sola tilbake og gjorde
siste etappen fram til basecamp
til et eneste eventyr.
Etter en seremoni med bærerne
(bare 75 igjen nå) trasket vi
inn til det absolutte smørøyet
av de mektigste fjellgigantene
i verden. Broad Peak med sin
langstrukne rygg, vakre
Gasherbrum 4 rett i front,
Gasherbrum I og II til høyre,
og sylskarpe 7000-metere på
alle andre kanter.  Nepalsk
Himalaya er vakkert. Karakoram
er bare rått. Og innerst i
dalen ruvet selve høvdingen.
Vi må innrømme at vi til tider
nesten glemte “vårt fjell” da
vi lot oss trollbinde av vakre
og mektige K2.

Vi tok en pause på Concordia
og unnet oss halvannen liter
cola. 120 kroner takk! Prisen
øker i takt med antall dager
fra nærmeste butikk. Leiren
består av en håndfull faste
telt. En større trekkinggruppe
har satt bo for natten.

- It will be a rough season,
sier en av de “fastboende”.
Too much snow! Fire timers
vandring senere står to nye
kremmere med enda flere
colaflasker. Nå er prisen
rundet 200 kroner!

Denne gang får de oss ikke
på limpinnen. Basecamp ligger
på en morenerygg på ca 5000
meter og vi ankommer
slitne, men strålende fornøyde
med fulle minnekort. Men andre
har fått tygget litt mere på
høyden. Stemningen rundt
middagen er som et daukjørt
nachspiel. Sergey er bleik som
en kirkevegg, Ludmila er sur på
at bærerne stakk før de satte
opp teltene og Liaison-offiseren
vår har landet tusenmetersblikket
sitt et sted mellom tekoppen og
tabascoen. Vi kan nesten se
skallebanken i tinningen hans.
Neste morgen lurer han seg hjem
igjen, og kan stikke 4-5 ekstra
månedslønninger rett i lomma.
Fra reisekassa vår.