For to nordmenn som er vant med å plukke
middagen i frysedisken, er det underlig
å tråkke side om side med ferskvarematen
vår.

Dag 3 er hviledag for bærerne,
og det skal feires med god mat og hvile.
Kniven slipes mot steinene i elvebredden,
mens en motstridende geit er tilsynelatende
fullt inneforstått med hva som venter..

Den største geita vår har vi kalt Charles.
Det er en fin geit, ingen tvil om det.
Fine horn, en brekende latter og rak holdning.

                  Derfor ønsket vi å oppfylle hans største
                  drøm om å gå stolt på catwalken iført
                  siste skrik klær fra tønnene våre.

                  “På vei opp til fjellene.. vi arbeider
                  hardt...savner kjæresten som er hjemme…
                  det blir bra å komme tilbake til henne”..

                  Kjærlighetssangen bærer langt oppover
                  fjellsiden, mens en trestokk dundrer
                  takten på en jerrykanne. Titalls bærere
                  synger og danser, og klapper både innover
                  og utover (!).Stemningen er lun og hjertelig.
                  De musikalske prestasjonene står nok høyt
                  over våre danseopptredener, men til
                  gjengjeld drar vi gjengen med på en
                  fullversjon “Hode, skulder, kne og tå”
                  som høster trampeklapp.